|
|
 Bloggen til Liv Marit Bakke
Offentlig ansatte kan støtte seg til De "hederliges" offer er sjanseløse. Psykopater får rå grunnen! |
Bok: Psykopati og forsvarsmekanismer
Calendar - Nov, 2008 Arkiv 2008 Sep, Oct, Jul
Du kan også søke i vårt forum. Signer underskriftskampanjen mot barnevernsovergrep Se også infosiden og faktasiden Redd Barna Våre Radikalt forum mot familiedestruksjon og barnevernsovergrep! Barnas Rett Nettsted mot barnevernsovergrep. Forskning om barnevern Ikke bare samfunnet, men barnevernsbarna får det verre. About Norwegian child protection authorities Abuses and atrocities carried out by the Scandinavian child protection services. Folkets blogg mot barnevernsovergrep. Skriv i bloggen. Krav: Respekter TEMA! Barnehjem Her fengsler man uskyldige. Er faenskap noe å feire? 17. mai feires Norges overgrep... Hæ? De er jo idioter! Kårer bl.a Månedens Idiot i barnevernsindustrien. Politikk mot barnevernsovergrep Hvilke politikere hjelper. Hvilken politikk forverrer. Menneskerettighetsbrudd Om barnevernets brudd på menneskerettighetene. OVERGREP Mengdevis med barnevernsovergrep i media. Marianne Skånland Skånland er en intellektuell familieforkjemper. Gjesteskribenter Intellektuelle familieforkjempere fra inn- og utland. Foreldreorganisert undervisning Det er ikke skoleplikt, men undervisningsplikt. Rasistisk "barnevern" Intoleransen slår også ut i rasisme. Agrippa Engasjert skribent mot barnevernsovergrep. Varmesmia Dikt og sanger mot familieovergrep. Psykopatenes Rike 18 år med 10-15 barne-"verns"arbeidere, justismord... I fremste rekke Blogg medarbeidere i BarnasRett.no kan disponere. Vi er beskyldt for overgrep mot våre egne barn… BloggXplotion Du kan lage blogg. Her finner du lenkene som viser vei. Samfunnsmagasinet Med kritisk blikk på barnevern. Mylder.no Oppdaterte nyheter fra over 160 kilder. Vi tar upopulære problem hjemme, Amnesty statusproblem langt borte. Teksten under er blitt sensurert. Norge bryter menneskerettighetene: Barnevernet er dømt for bortføring. Norge har tradisjon for sensur og er dømt for manglende ytringsfrihet. |
Jentenes personlige eiendeler og arvegods kjørt på FASVO
10 april 2008 døde jentenes far.
Han etterlot seg et hus, bil, båt, masse verktøy og mye mer. Og en katt. Han sa også i alle år at han hadde en livsforsikring barna kom til å arve. Far var gjeldfri. Å alle heftelser ved huset ble ordnet den gang han selv og bror arvet huset etter sin mor i 1993. Ettersom begge barna bodde i hvert sitt fosterhjem i Askim og Våler, når far døde, koblet barnevernet inn overformynderiet i Askim og Våler v Runar Holter. Over mitt hode, bestemte Våler overformynderi offentlig skifte. Bobestyrer Jon A Larsen og setteverge Magne Brun ble satt inn.
Selv om det er jeg som etter loven er verge, fordi jeg fortsatt har foreldreretten selv om barna var plassert. Di hindrer også meg som verge, innsyn i papirene. Offentlig skifte skjer i kun 2 % av tilfellene 98 % skjer ved privat skifte. Privat skifte er en billigere, raskere og enklere løsning. Setteverge skal kun settes inn hvis det er tvist mellom partene, altså mellom meg og mine barn, noe det ikke er. Sammen bestemte overformynderiene, bobestyrer og setteverge seg for å selge huset. Stikk i strid med avdøde far og jentenes ønske. Bilen ble straks tilbakeført selger, ettersom den var helt ny. Men far hadde betalt ca 50 000 kr på den allerede. Tviler på at dette kom arven til gode. Å jeg som verge ønsker å ta vare på arven til mine barn, ved å bo der, samtidig som familien får et bedre sted å bo, da denne kommunale leiligheten vi nå bor i er i for dårlig stand, for liten og som barnevernet bruker som et av sine to grunnlag for omsorgsovertakelse. Det andre grunnlaget er at jeg ikke liker barnevernet. Far var gjeldfri, så di eneste utgiftene vi vil få der, er formueskatt, kommunale avgifter og strøm. Utgiftene for meg vil altså ikke overstige utgiftene jeg har på husleie og strøm her vi nå bor. Far sa også i alle år, også til det siste, at han hadde en solid livsforsikring jentene ville arve av ham. Denne livsforsikringen påstår Bobestyrer at han ikke har funnet. Bobestyrer taksterte også huset. Verdi 1,5 mill for tomta og huset er ingenting verd, fordi dette er ubeboelig. Far taksterte huset for ca 10 år siden, mens vi fortsatt bodde sammen, etter at han hadde skiftet kloakk og vann, satt inn nytt bad og nytt kjøkkeninredning. Han eide ikke tomten den gangen. Han leide den av kommunen, men kjøpte så tomten av kommunen etterpå. Taksten dreide seg altså om kun huset, og huset er i samme forfattning som den gang. Verdi 600 000. Men siden den gang har det vært en prisstigning, uansett om far hadde eid tomten nå eller ei. Det er kun to vinduer som må skiftes ut så fort som mulig, da disse har råte. Å dreneringen må det gjøres noe med, da det kommer vann inn i kjelleren, da naboen på oversiden, drenerte og ledet vannet ned til oss når disse påbygde sitt hus. Men tak og vegger er bra og huset er i god nok stand til å bo der. Barnevernet anførte i tingretten: Planene om å flytte inn i den tidligere ektefelles hus er imidlertid helt urealistisk. Dette er en bolig med stort oppussingsbehov og midlene etter avdøde vil foreløpig bli forvaltet av overformynderiet. Javel? Hvis huset er for dårlig for meg og jentene.... hvorfor var da far, som bodde i huset fram til sin død, egnet til å være fosterhjem for sine døttre? Ja far hadde nå vært fosterhjem for sine barn om ikke han hadde blitt syk for seinere å dø. Etter tingrettens dom, ble min eldste datter, som var plassert i Våler, løslatt 16 juni. Min advokat sendte da straks en klage til fylkesmannen om at overformynderiet i Våler og Askim må trekke seg ut og at disse kommunene selv må stå for utgiftene ved oppnevnelse av bobestyrer og setteverge. Jeg ringte Våler overformynderi 17 juli 2008 Våler overformynderi hadde da sendt tilsvar på klagen til fylkesmannen, fordi disse mente di fortsatt hadde krav på å forvalte boet og selge huset. Og hadde krevd hastesak. Samme dag satte jeg inn ny lås i døren på huset og begynte med oppussing, slik at huset skulle stå innflyttningsklart når fylkesmannen var ferdig med sin avgjørelse. Jeg var lei tullet. Advokater, bobestyrer og fylkesmannen var på ferie. Så var ferien over og helvete igang igjen. Her følger så noen eposter frem og tilbake:
Vedlegget
21 september kommer en bekymringsmelding inn til barnevernet
Så kom svaret fra fylkesmannen, som ga overformynderiene medhold. Skal legge inn dette i egen tråd så fort jeg finner det i bunken med papirer, da det er ganske så omfattende. Men! Vi skulle klage videre. Å 13.10.2008 mottok jeg et brev fra Våler overformynderi om at di overfører saken til Fredrikstad overformynderi. (skal skrive inn dette så fort jeg får tid)
Jeg har ennå ikke sett noe slikt utkast, så jeg håper det er skrevet og sendt.... I hele denne tiden har jeg hatt katten jentene arvet. Jeg har ikke kunnet slippe den ut, fordi den da straks går opp til huset. Vi bor for nærme. Men om fredag så den sitt snitt til å stikke av. Så i kveld gikk vi opp til huset for å se etter katten. Men hva var det som møtte oss? Hus til salgs. Og et hus helt ribbet for innbo og løsøre. Barnas personlige gjenstander, arvegodset og antikviteter, bla en gammel svart elektrisk husquarna symaskin med bord, fortsatt i full funksjon, borte vekk! Jeg ringte på hos naboen, som skulle føre tilsyn med huset... å spurte pent om hva som hadde skjedd her og om ikke det var di som skulle føre tilsyn med huset? å fikk huden full av kjeft. Innbo var tømt av FASVO i forrige uke. Du får ta kontakt med advokaten din. Dette er ikke mitt problem. Hele innboet er altså gitt bort til en bruktbutikk!!! 
Å mens jeg legger inn dette, følger jeg linken inn til snekka. Prisen er nå satt ned til 95 000. Dette kan ikke kalles annet enn selvtekt og tyveri! [/b]
Det hører også med til historien at jentenes onkel, fars bror, måtte til Jon A Larsen å underskrive på en gjeld som plutselig var dukket opp. En gjeld på huset, hvor mor til Leif var skyldig far til Leif penger. Dette skulle vært foreldet for lenge siden! En orientering for verger Orientering til hjelpeverger Håndbok for overformynderiene – 2006 Forskrift om plassering av umyndiges midler.
permalink | comments (28)
Fylkesnemndleders inhabilitet
Fra: Liv Marit Bakke
Sendt: 8. oktober 2008 01:41 Til: Ole Tom Røed Emne: Meddommers inhabilitet Viktighet: Høy Fylkesnemndleder Wendy Bell har tidligere jobbet som advokat for Fredrikstad kommune og er dermed inhabil. Her følger en dom, som omhandler en lignende barnevernsak, hvor saken ble opphevet som ugyldig og barna tilbakeført. Dette er ankepunkt godt nok til Høysterett! Mvh Liv http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?p=21954#21954 INSTANS: Haugaland tingrett - Dom. DATO: 2008-04-09 PUBLISERT: THAUG-2007-176600 STIKKORD: Barnevernloven § 4-12, domstolloven § 66 nr. 5. SAMMENDRAG: Overprøving av Fylkesnemndas vedtak i en barnevernssak. Vedtaket kjent ugyldig som følge av at nemndas alminnelige medlem ikke lovlig kunne gjøre tjeneste i nemnda - hun var ansatt i påtalemyndigheten. Henvisninger: lov-1915-08-13-5-§66 (Dl § 66), lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl § 4-12). Saken gjelder overprøving av Fylkesnemnda i Rogalands vedtak om omsorgsovertakelse av C, f. *.*.2002 og D, f. *.*.1999. Saken er begrenset til avgjørelse av spørsmålet om Fylkesnemndas vedtak er gyldig med bakgrunn i spørsmålet om nemnda var korrekt sammensatt ved sin behandling av saken. Rettens bemerkninger: Retten er kommet til at Fylkesnemndas vedtak i saken av 6. november 2007 må bli å oppheve som ugyldig grunnet mangler ved nenmdas sammensetning ved avgjørelsen. Det følger av sosialtjenesl. § 9-2, 1. ledd hvilken kompetanse som skal utgjøre fylkesnemdene. Av litra b) fremgår det at nemnda skal bestå av ett utvalg av sakkyndige og av litra c) at det skal være ett alminnelig medlemsutvalg som departementet oppnevner. Av 2. ledd fremgår det at utvalget i litra c) skal taes fra utvalget for meddommere som velges i henhold til lov om domsstolene § 64. Av sosialtjl. § 9-6 fremgår Fylkesnemndas sammensetningen i den enkelte sak. Det fremgår her at det skal pekes ut ett medlem fra hver av utvalgene som er nevnt i § 9-2, 1.ledd litra b) og c). Det fremgår av domstoll § 66 nr. 5. at tjenestemenn i påtalemyndighet og politiet er utelukket fra å bli valgt til meddommerutvalget. Det er således på det rene at Elisabeth Rød ikke er valgbar som meddommer, og hun har og blitt utelukket fra dette utvalget ved vedtak fra Haugesund bystyre den 28.4.04. I o.m. at Rød ikke er en del av meddommerutvalget så er hun etter loven utelukket fra å være alminnelige medlem av fylkesnemnda jfr. ordlyden i sosialtjenstel. § 9-2, 2. ledd. Hun faller nemlig utenfor den personkrets som kan oppnevnes til dette utvalget. Dette fører til at fylkesmenda ikke var korrekt sammensatt da den traff sin avgjørelse i herværende sak og dette må ha som konsekvens at vedtaket som nemnda har truffet må kjennes ugyldig. Retten baserer sin avgjørelse ikke utelukkende på de formelle regler her, men mener at dette resultatet også har sin forankring i de grunnleggende prinsipper som gjelder for behandling av saker i Fylkesnemdene. Fylkesnemdene er i utgangspunktet ikke domstoler men forvaltningsorganer. Imidlertid er en rekke av reglene som gjelder for rettspleien gitt tilsvarende anvendelse for nemdenes saksbehandling. Dette gjelder for eksempel reglene om habilitet i domstoll kap 6 jfr. sosialtjenestell § 9-7 og reglene om vitneførsel, vitneplikt og dokumenbevis i tvistemålsloven., jfr. lovens § 9-8, 3. ledd. Det er videre i nemdene lagt opp til en prosess hvor reglene om kontradiksjon og saksbehandling som gjelder for domstolene også blir lagt til grunn i nemdene. I NOU 2005:9 er det uttalt at: « Fylkesnemdene representerer en krysning av kjente og innarbeidede kategorier. Denne dobbeltheten - at fylkesnemdene konstitusjonelt, organisatorisk og administrativt skal være forvaltningsorganer, mens de grunnleggende sett skal arbeide som domsstoler i den konkrete sak - representerer en særlig og til dels lite belyst utfordring. Den kommer til uttrykk på flere måter, blant annet ved uklarhet om hvilke saksbehandlingsregler som gjelder i den enkelte situasjon ». Fylkesnemdene omtales i denne NOU en som « hybrider », basert på den kombinasjon av forvaltningsorgan og domsstol som den i realiteten er. Med dette i bunn er det viktig at de grunnleggende kompetanse- og saksbehandlingsregler som har en klar side til rettssikkerheten også legges til grunn for Fylkesnemdene. Spørsmål om fratakelse av omsorgen for barn dreier seg om spørsmål av særlig viktighet og betydning for foreldre og de barn som saken gjelder. Avgjørelsene er utpreget skjønnsmessige. I dette perspektivet er det svært viktig at der ikke hefter noen som helst usikkerhet omkring avgjørelsesgrunnlaget og de personer som treffer avgjørelsen. Når så lovgiver har lagt en begrensing inn i loven i f.t. hvem som kan være dommer i disse sakene, er det viktig at loven følges på dette punkt. Dersom en aksepterer et avvik fra disse reglene beveger en seg på en farlig vei i f.t. rettssikkerheten og det vil da skje en uthuling av regler som er satt for å ivareta denne. Retten har også sett hen til tvml. § 384 og strpl. § 343 hvor det fremgår at en feil sammensetning av domsstolen skal tillegges ubetinget virkning og lede til opphevelse av dommer på sivil- og straffeprosessens område. De samme hensyn som utgjør det legislative grunnlaget bak disse bestemmelsene gjør seg og gjeldende for fylkesnemdene og retten finner derfor at disse reglene støtter opp under at ugyldighet også må bli følgen her. I tråd med det som er anført i ovenstående avsnitt finner retten at det ikke er grunnlag for å la fvl. § 41 få anvendelse i saken. Retten ser ingen grunn for å behandle nemdssakene noe annerledes enn saker etter tvistemålslov eller straffeprosesslov. All den tid det her er snakk om følger som er av minst like inngripende karakter som saker etter disse lover, må der også her oppstå tilsvarende følger ved en mangelfull sammensetning av nemden. Det er således ingen reelle grunner som taler for at konsekvensene her ikke skal bli de samme. Retten vil herunder vise til at Høyesterett bla. i Rt-2004-76 har reist spørsmålet om fvl. § 41 får anvendelse ved spørsmål om personelle kompetansemangler. Det samme er gjort i juridisk teori, bla. av Graver. Særlig i f.t. dette saksområdet så finner retten at denne bestemmelse ikke kan anvendes. Retten kan videre ikke se at kommunens anførsel om at sosialtjenestell. § 9-2, 2. ledd ikke kommer til anvendelse overfor Rød, da hun var valgt inn i utvalget før loven ble vedtatt kan føre frem. Loven trådte i kraft 1. juni 2006 og må da gjelde for alle medlemmer som ble brukt etter denne dato i nemdene. Prosessuelle regler gjelder fra ikrafttredelsen og en annen forståelse av dette måtte eventuelt ha fremkommet av loven selv. Fylkesnemndas vedtak om overtakelse av omsorgen for C og D blir etter dette å oppheve som ugyldig. ----------------------------------------- From: Ole Tom Røed To: Liv Marit Bakke Subject: RE: Meddommers inhabilitet Date: Mon, 13 Oct 2008 11:44:57 +0200 Dette er ikke en parallell sak. Denne personen var utelukket fordi loven hadde spesifikke bestemmelser om det. Bell var kommuneadvokat i Fredrikstad fram til høsten 2000. Etter domstolloven må dette i så fall tolkes slik at det utgjør en særlig grunn for at hun er inhabil. Jeg kan ikke se det slik at dette forhold medfører at hun kan være inhabil i en sak 8 år senere. Som jeg har sagt deg før, så er det ikke grunnlag for å bringe saken inn for Høyesterett, idet man da må anføre at det foreligger saksbehandlingsfeil hos lagmannsretten. Det gjør ikke det . At vi er uenig i skjønnsutøvelsen er noe helt annet. Når det gjelder klagen til sivilombudsmannen og justisdepartementet vil jeg sende deg utkast til dette senere i dag eller i morgen. Med hilsen Ole tom røed ---------------------------------------------- Fra: Liv Marit Bakke Sendt:13. oktober 2008 19:57:23 Til: Ole Tom Røed Skremmende mange gjengangere i Fredrikstadsaken kontra min sak. GRUSOMME SAKSBEHANDLERE 14 AV 15 FRA 1997: 16.Lise Ødegaard Er nå leder for Barnas Stasjon, Fredrikstad 18.Berit Langvik Steg i gradene våren 2007 til avdelingsleder, Fredrikstad Barnevern DOMMERE: 44.Inge.B.Tonholm SARPSBORG Er nå Dommer i Fredrikstad Tingrett. Kom fra Halden Tingrett for 1 år siden. PSYKOLOGER: 56.May Anne Finstad MOSS Fortsatt psykolog 63.June Djupang fungerende barnevernsjef Fredrikstad Er nå leder for omsorg og oppvekstseksjonen, Barnevernet Fredrikstad Denne gjengen har holdt på i mange mange år. http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?p=22101#22101 Å som du sier Wendy Bell jobbet som barnevernets advokat frem til 2000. Hun er innhabil. Hjelper ikke om det er 8 år siden hun jobbet der. Begge har hatt befattning med min sak. Eller rettere sakt alle. I rettledning om ankeadgangen i sivile saker står det:
Hovedregelen sier altså at man ikke kan anke videre. Men det er en hovedregel. Da finnes det altså unntak fra hovedregelen. Unntakene må være: - at man kan reise spørsmål som har betydning utenfor det som allerede er behandlet av tingretten - at andre hensyn taler for at anken bør prøves - at man kan reise omfattende bevisspørsmål feilbehandling som ikke allerede er blitt behandlet Utredningen av meg, som er startet på grunnlag av bekymringsmeldingen på far. Altså ikke meg. At jeg er utredet, alle dokumenter handler om meg og min omsorgsevne. Men det står tilnærmet ingenting i disse over 1000 sider med saksdokumenter om hvordan barna hadde det hjemme og hvordan di har det nå. I fosterhjemmene. Altså fokusen på barna. vi kan altså reise spørsmål som har betydning utenfor det som allerede er behandlet av tingretten At begge fylkesnemndsdommene er ugyldige, ettersom dommeren var innhabil. Hun har jobbet som kommuneadv i Fredrikstad tidligere. At begge tingrettsdommene er ugyldige, ettersom disse er basert på ugyldige fylkesnemndsdommer. At avslaget fra lagmannsretten er ugyldig, ettersom di har gitt avslag på å overprøve disse ugyldige dommene. Selv om lagmannsretten antagelig ikke visste det. vi har altså andre hensyn taler for at anken bør prøves at tingrettens dom om tilsyn ved samvær er basert på fostermors klipp og lim fra en annonym bruker på nett. Hun kan ikke engang bevise at påstanden hennes om at hun er "hengt ut" på nett er riktig. jeg skal ha kledd av min sønn og tatt bilder av ham. (opprinnelig fostermors uttalelse) Det ligger da i ordene at jeg missbruker min sønn. Derfor har jeg fått tilsyn under samvær. Dette skal bevises, ellers er det ugyldig! Jens Ivans nakkeskader, kombinert med bildet jeg tok av såret i pannen hans i samme tidsrom kombinert med mine notater i den perioden. November 2007. Bekymringsmeldingen jeg sendte barnevernet i november 2007 om hvordan min sønn har det i fosterhjem, som barnevernet påstår di ikke har fått. Altså helt nye opplysninger. vi kan altså reise omfattende bevisspørsmål jeg vet jeg ikke kan leve med at mine barn er dømt til evig misshandling og omsorgssvikt i fosterhjem. For i en slik sak som min. Hvor det er gått prestisje i saken fra barnevernets side. Tror du virkelig at barnevernet noen gang vil gå med på en slik tilbakeføringssak? Nei di kommer aldri til å gjøre det. Di vil alltid finne feil ved meg som jeg ikke viste jeg hadde. Di vil altid finne feil ved meg uansett om jeg prøver å rette opp disse feilene jeg ikke engang viste jeg hadde. Jeg nekter å sitte å se på at di ødelegger barna mine. Jeg kan aldri leve et godt liv og vite at mine barn er utsatt for vold og likegyldighet i fosterhjem. Jeg er ikke skapt for å "glemme" mine barn. Det er barna mine jeg lever for og kun det. Derfor er min fokus kun på barna mine og hvordan di har det. Derfor er også min fokus på barnas overgripere. Jeg kan ikke leve slik i minst 18 år. Møte opp til samvær og telle nye blåmerker, se barna mine smuldre bort og vite jeg ikke kan gjøre noe med det uansett hvor mye jeg prøver. Jeg nekter å sitte å se på at barnevernet forvandler mine veloppdragne glade barn til deprimerte rusmissbrukende sosialklienter. Mine barn er ikke et saksnr. Di er barn laget av kjøtt, blod og masse følelser og behov. Mine barn vil hjem til meg. Å det finnes ingen grunn til at di ikke skulle kunne være hos meg, for det finnes ingen omsorgssvikt hos meg. Det har du selv sittet her i min stue å sakt selv. Harald Otterstad påsto du var en bedre advokat enn ham. Jeg begynner å tvile. Harald fikk i hvertfall barnet han representerte hjem. Mvh Liv
Lagmannsretten avviser ankene
Holmestrand, 25. september 2008
Jeg vedlegger avgjørelsene fra Borgarting Lagmannsrett. De stenger for videre rettslig behandling av sakene vedrørende Jorunn og Jens Ivan. Høyesterett vil normalt bare behandle anker der det foreligger spørsmål av betydning ut over den foreliggende sak. I saker der lagmannsretten har nektet sakene fremmet som her, vil Høysterett nærmest alltid bare slippe saken gjennom dersom det foreligger saksbehandlingsfeil i Lagmannsretten. Det gjør det ikke her, det er en rent skjønnsmessig vurdering som er gjort av lagmannsretten. Du kan dermed ikke ta opp igjen noen av sakene før ett år etter at tingrettens dom ble avsagt. Dvs tidligst juni 2009. Jeg legger også ved kopi av dagens brev til Fylkesmannen. Jeg har håp om en positiv avgjørelse her innen kort tid. Med vennlig hilsen Ole Tom Røed ------------------------------------------------------------------ BORGARTING LAGMANNSRETT BESLUTNING Avsagt: 04.09.2008 i Borgarting lagmannsrett, Saksnr: 08-124692ASD-BORG/01 Dommere: Lagdommer Nils Ihlen Ramm Lagdommer Peter L. Bernhardt Lagdommer Rakel Surlien I Samtykke Ankende part Liv Marit Bakke, Advokat Ole Tom Røed Ankemotpart Fredrikstad kommune, Advokat Ingvild Merete Rosnes II Samtykke Ankemotpart Fredrikstad kommune, Advokat Ingvild Merete Rosnes Ankende part Liv Marit Bakke, Advokat Ole Tom Røed Saken gjelder spørsmål om samtykke til fremme av anke i barnevernsak, jf. Tvisteloven § 36-10 tredje ledd. Liv Marit Bakke har erklært anke over Fredrikstad tingretts dom av 10. juni 2008, som gjelder tingrettens avgjørelse om omsorgsovertagelse, fosterhjemsplassering og samvær for hennes sønn født 8. januar 2006. Det gjøres gjeldende at det må gis samtykke til fremme av anken fordi det har framkommet nye opplysninger, jf. Tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav b, og fordi tingrettens dom går ut på tvang som ikke er vedtatt av fylkesnemnda, jf. Tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav d. Videre forstår lagmannsretten anken slik at det påberopes at det er vesentlige svakheter ved tingrettens saksbehandling og avgjørelse, jf. Tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav c. Lagmannsretten har vurdert om det er grunnlag for å gi samtykke. I den forbindelse har lagmannsretten også sett hen til det som er anført av Liv Marit Bakke i sak 08-119301ASD-Borg/01, som gjelder tingrettens avgjørelse om omsorgsovertakelse mv. for hennes datter født 27. juli 1996. Lagmannsretten finner at ingen av vilkårene i tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav a-c for å kunne gi samtykke til at anken fremmes er oppfylt. Når det derimot gjelder grunnvilkåret i § 36-10 tredje ledd bokstav d, er dette oppfylt idet tingretten har bestemt at barneverntjenesten kan føre tilsyn med samvær, noe fylkesnemnda ikke hadde truffet avgjørelse om. Ut fra en samlet, skjønnsmessig vurdering kan likevel ikke lagmannsretten se at det er grunn til å fremme anken, verken helt eller delvis. Etter dette blir samtykke til fremme av anken ikke gitt. Beslutningen er enstemmig. SLUTNING Det gis ikke samtykke til at anken fremmes. Nils Ihlen Ramm, Peter L. Bernhardt, Rakel Surlien Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges. -------------------------------------------------- BORGARTING LAGMANNSRETT BESLUTNING Avsagt: 04.09.2008 i Borgarting lagmannsrett, Saksnr: 08-119301ASD-BORG/01 Dommere: Lagdommer Nils Ihlen Ramm Lagdommer Peter L. Bernhardt Lagdommer Rakel Surlien Ankende part Liv Marit Bakke, Advokat Ole Tom Røed Ankemotpart Fredrikstad kommune, Advokat Ingvild Merete Rosnes Saken gjelder spørsmål om samtykke til fremme av anke i barnevernsak, jf. Tvisteloven § 36-10 tredje ledd. Liv Marit Bakke har erklært anke over Fredrikstad tingretts dom av 10. juni 2008, som gjelder tingrettens avgjørelse om omsorgsovertagelse, fosterhjemsplassering og samvær for hennes datter født 27. juli 1996. Det gjøres gjeldende at det må gis samtykke til fremme av anken fordi det har framkommet nye opplysninger, jf. Tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav b, og fordi det er vesentlige svakheter ved tingrettens saksbehandling og avgjørelse, jf. Tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav c. Lagmannsretten har vurdert om det er grunnlag for å gi samtykke. I den forbindelse har lagmannsretten også sett hen til det som er anført av Liv Marit Bakke i sak 08-124692ASD-Borg/01, som gjelder tingrettens avgjørelse om omsorgsovertakelse mv. for hennes sønn født 8.januar 2006. Lagmannsretten finner at ingen av vilkårene i tvisteloven § 36-10 tredje ledd for å kunne gi samtykke til at anken fremmes er oppfylt. Etter dette blir slikt samtykke ikke gitt. Beslutningen er enstemmig. SLUTNING Det gis ikke samtykke til at anken fremmes. Nils Ihlen Ramm, Peter L. Bernhardt, Rakel Surlien Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges. .gif)
En ny bekymringsmelding på Else Marit kommer inn
Brevet er sendt til
Else Marit Bakke, 16 år. 10.09.2008 Invitasjon til samtale Hei Else Marit. Barnevernstjenesten har mottatt en melding den 13.08.08 i forhold til at du sammen med din mor og hennes kjæreste flyttett inn i Solveien 25 uten tillatelse. Når barnevernstjenesten mottar en melding er vi pliktet til å gjøre en undersøkelse. Selv om vi vet du har mange erfaringer med barnevernet og vi vet at du er skeptisk til oss, ønsker vi likevel å tilby deg en samtale hos barnevernstjenesten. Samtalen vil dreie seg om, du er intressert i hjelpetiltak, som for eksempel støttekontakt, eventuelt hjelp til fritidsaktiviteter. Det er derfor satt av tid til deg fredag den 19.09.08 kl 13.30. Hvis du er på skolen da, er dette ett gyldig fravær. Dersom du har lyst å komme, men ikke kan komme den 19.09.08 kan du ta kontakt med avd. leder på tiltak 2 som også er din saksbehandler Kirsti Bjelland på tlf (mobilnr gikk til en annen person i landet). slik at vi kan lage en ny tid for møte. Med hilsen Kirsti Bjelland gruppeleder Jeg har skrevet ned dokumentet akkurat slik det er med alle skrivefeil. Når min datter åpnet dette brevet og leste dette, ble hun selvsakt meget opprørt. 16 juni 2008 ble hun løslatt av Tingretten i Fredrikstad, etter at Fredrikstad Barneverntjeneste holdt på å drive henne til selvmord, med en forsikring fra sin advokat Harald Otterstad om at hun nå var imun. Det første jeg gjorde var å ringe hennes advokat og min. Ingen av dem hadde fått noen informasjon, men di lovte meg å undersøke saken. Utålmodig som jeg er, ringte jeg også det mobilnr som sto oppført i brevet. Jeg havnet hos en dame et helt annet sted i landet, altså feil nr. Å det hørtes ut på damen som om dette skjedde ofte. Derfor ringte jeg barneverntjenesten sentralbordet og ba om å få snakke med Kirsti Bjelland. Hun satt i møte hele dagen, men hun skulle få beskjed om å ringe meg. Det gjorde hun, men hun ba om å få snakke med min datter. Som jeg sa: Det er jeg som har ringt og meg du skal snakke med. Hun måtte gi seg på den. Huset det dreier seg om, har adresse Solveien 24. Ikke 25. Å vi har begynt oppussing av huset, ikke flyttet inn. Jeg måtte bare spørre henne: Hvis vi har flyttet inn hos naboen til far.... hvorfor er vi ikke anmeldt og anholdt for innbrudd da? Ikke noe konkret svar... Å pusse opp et hus... er det grunn god nok for en bekymring? ikke noe konkret svar.... Så begynte hun: Når det har kommet inn en bekymring, så er vi pliktig til å undersøke saken. Jeg måtte bare fortelle henne at dette var en hevnaksjon og at slike bekymringer pga hevnaksjon skal henlegges med en gang. Hun stillte seg først uforstående til at slike hevnaksjoner finner sted, men måtte medgi etter hvert at det skjer. Som jeg sa. Ofte. Så jeg sa klart ifra at denne hevnaksjonen er du pliktig til å henlegge straks. Ja det var jo det vi skulle snakke om på møtet.... Det blir ikke noe møte. Min datter ble løslatt 16 juni, etter at dere holdt på å drive henne inn i døden og akter ikke å møte. Ei heller jeg. Jamen vi måtte jo gå igjennom bekymringen som var kommet inn.... hun hadde ikke fulgt med i saken og viste ikke hva som hadde skjedd men... likevel... ja hun var jo med den gang vi hentet di to yngste da... (flott da fikk jeg navnet på den 3e involverte 3 oktober 2007). den kan du henlegge straks. Det har dere klart å gjøre tidligere over tlf, så det klarer dere nå også. Jamen di skulle høre med Else Marit om hun trenger støttekontakt og hjelp til fritidsaktiviteter... Else Marit sa klart ifra, etter løslatelsen at hun ikke trengte mer støttekontakt og fritidsaktiviteter, og at dette er opphevet. Dette har vi brev om bekreftelse fra barneverntjenesten, skrevet av Bente Wilhelmsen i juni/juli 08. Else Marit har nå begynt på videregående skole. Hun har gjennopptatt kontakt med gamle venninder og funnet seg nye. Hun har også fått innvilget stipend og har da mulighet til å ordne seg ev. fritidsaktiviteter selv. Ja det var greit hun skulle henlegge bekymringen. Jeg vil ha en kopi av bekymringen og en skriftlig bekreftelse på at saken er henlagt. Å dette kan du også sende Else Marits advokat direkte. Jeg er ikke deres sekretær. Ja hun skulle gjøre det. Men jeg ville også ha svar på hvem som har sendt inn bekymringen Advokatene for Våler og Askim Overformynderi. Helt klart en hevnaksjon. Nå venter jeg bare på brevet fra barneverntjenesten om at saken er henlagt. Noe møte ble det ikke.
Maj Finstad sakkyndig utredning av Jens Ivan
Maj Finstad
Spesialist i Klinisk psykologi (MNPF) Ankommet Fredrikstad Tingrett 26 mars 2008 SAKKYNDIG UTREDNING Sak nr. 07 - 181126 TVI-FRED Liv Marit Bakke - Fredrikstad kommune 1. INNHOLD: 1. INNHOLD 2. OPPNEVNING OG MANDAT 3. ARBEID I SAKEN a) Metode b) Omfang 4. BAKGRUNN FOR SAKEN 5. AKTUELL SITUASJON 6. BARNETS UTVIKLING OG FUNKSJON a) Utvikling fram til omsorgsovertakelsen b) Nåværende funksjon 7. BARNETS PROBLEMER OG BEHOV 8. MORS BAKGRUNN OG SYNSPUNKTER a) Bakgrunn b) Synspunkter 9. MORS OMSORGSKOMPETANSE a) Omsorg i forhold til døtrene b) Omsorg i forhold til Jens Ivan 10. OPPSUMMERING I FORHOLD TIL MANDATET 2. OPPNEVNING OG MANDAT Fredrikstad tingrett oppnevnte undertegnede som sakkyndig i brev datert 14.12.07. Mandatet er: "Deres mandat vil være å utrede omsorgsevnen til saksøker Liv Marit Bakke." Barnet er: Jens Ivan Bakke, f. 08.01.06. Barnets mor er: Liv Marit Bakke, f. 06.09.66. Mor har foreldreansvaret alene. Far er: *far til Jens Ivan, fra Irak*. Parallelt med denne utredningen har undertegnede hatt i oppdrag å utrede mors omsorgsevne i forhold til hennes døtre født i 1992 og 1996. 3. ARBEID I SAKEN a) Metode * Det har vært observasjon av barnet sammen med mor. * Det har vært observasjon av barnet sammen med fostermor. * Det har vært samtaler med mor og fostermor. * Det har vært innhentet muntlige og/eller skriftlige opplysninger fra helsestasjoner, barnehager, fastlege, Barnas stasjon, sosialtjenesten og barneverntjenesten. * Det har vært grundig gjennomgang av dokumentene i saken. Foruten dokumentene fra retten har jeg motatt barneverntjenestens saksframlegg til fylkesnemnda med tilsvar og prosesskrifter. * Vurderingene i denne saken er i tillegg basert på informasjon fra og vurderinger foretatt i arbeidet med utredningen vedrørende mors døtre. Det har vært lagt vekt på at mor skulle få tilstrekkelig anledning til å legge fram det hun mente var viktig som grunnlag for den sakkyndiges vurderinger. På spørsmål fra den sakkyndige sier mor at hun har fått formidlet sitt syn. Men hva hjelper det, når det ikke blir vektlagt? b) Omfang Arbeidet har foregått i perioden 19.12.07 - 20.03.08 Hun tok ikke kontakt med meg før Tirsdag 5 februar 2008 1 observ., Jens Ivan og mor, 2 t. på Barnas stasjon 1 observ., Jens IVan og fostermor, 1,5 t. i fosterhjemmet 3 samt. m. mor, tils 5,5 t. i mors hjem 2 samt. m fostermor, tils. 1,5 t. i fosterhjemmet/på tlf. 1 samt. m. helsesøster, Gressvik, 1 t. på helsestasjonen 1 samt. m. helsesøster, Skjeberg 0,5 t. på tlf. 1 samt. m. leder, Barnas stasjon, 1 t. på barnas stasjon, med m. saksbeh., BV-tj til stede 1 samt. m. saksbeh., BV-tj, 1 t. hos BV-tjenesten 1 samt. m. saksbeh., Sosialtjenesten, 0,5 t. på tlf. 4. BAKGRUNN FOR SAKEN Jens Ivans foreldre har ikke levd sammen. Mor har foreldreansvaret alene. Farskap er bekreftet med gentest. Det har ikke vært samvær mellom barnet og far. Da Jens Ivan ble født, var det allerede igangsatt undersøkelse og tiltak fra barneverntjenesten i forhold til de eldre halvsøstrene. Barneverntjenesten var ut fra dette bekymret for guttens omsorgssituasjon, og tok selv initiativ til en undersøkelse i forhold til Jens Ivan. Barneverntjenesten hadde i juli 1995 og februar 1996 mottatt meldinger om bekymring for halvsøstrenes situasjon. I begge tilfellene hadde politiet kontaktet barnevernvakten. Begge sakene ble avsluttet etter kort tid. I oktober 2000 kom det en anonym bekymringsmelding. Saken ble undersøkt. Det ble tilbudt hjemmekonsulent og avlastning/besøkshjem. Mor takket nei, og saken ble avsluttet i oktober 2001. I september 2005 sendte skolen en bekymringsmelding vedrørende mors eldste datter pga. jentas utsagn om kontakten med sin far. Bekymringsmelding juli 1995, gjaldt forhold hos ei venninde av meg, som vi var på besøk hos. *far til jentene* og min vennindes samboer røyk i tottene på hverandre. Min venninde ringte politiet og politiet kom å arresterte *far til jentene* . I bekymringsmeldingen står det at et barn skriker i bakgrunden. Dette er min vennindes da 12 år gamle datter. Min datter ligger på barnerommet å sover hele tiden. Ingen utredning 1996 trengte jeg assistanse fra barnevernvakten for å få meg og min datter trygt ned på krisesenteret. Barnevernvakten trengte assistanse fra politiet, fordi *far til jentene* slo seg helt vrang. Jeg valgte å holde kontakt med barneverntjenesten. Disse henla saken, når jeg flyttet tilbake til *far til jentene* . Mars 2000, jeg og barna flytter fra *far til jentene* . Vi bor 5 mnd på krisesenter, før vi blir plassert av kommunen i Bedriftsveien 4, hvor jeg fortsatt bor. Oktober 2000, annonym bekymringsmelding fra *far til jentene* , barnevernet kommer uanmeldt, finner ingenting, men påstår di må ha 3 mnd utredning, saken henlagt. Våren 2005, annonym bekymringsmelding fra *far til jentene* , saken henlagt omgående. September 2005 kommer det inn bekymringsmelding på *far til jentene*. Barnevernet ringer meg i oktober. Jeg forstår på dem at saken er henlagt. November 2005 får jeg brev fra barneverntjenesten om å møte på dems kontor, for å gå igjennom bekymringsmeldingen på far. Når jeg møter opp, har det blitt til bekymringsmeldinger. Å saksbehandler overkjører meg totalt og bestemmer å sette inn miljøarbeider/hjemmekonsulent før di har vært på første hjembesøk hos meg, fordi jeg er enslig forsørger og gravid. Fra medio november 2005 har det vært kontinuerlig har det vært kontinuerlig kontakt mellom mor og barneverntjenesten. Tiltak i mors hjem ble iverksatt fra samme tid. Undersøkelsen vedrørende Jens Ivan ble avsluttet i juli 2006. Men likevel gikk di altså for omsorgsovertakelse oktober 2007. Det ble vedtatt råd og veiledning til mor. Det var på dette tidspunktet også engasjert hjemmekonsulent med inntil 30 timer i måneden. Høsten 2006 engasjerte barneverntjenesten en sakkyndig for å utrede mors omsorgskompetanse. I juni 2007 ble saken sendt til fylkesnemnda med begjæring om omsorgsovertakelse for Jens Ivan. Det ble også bedt om omsorgsovertakelse for begge mors døtre. Fylkesnemnda behandlet denne begjæringen i egen sak. Legg merke til formuleringen. Barneverntjenesten ber om omsorgen og får ønsket sitt oppfylt. Fylkesnemnda er julenissen. Fylkesnemnda vedtok 01.10.07. at omsorgen skulle overtas for Jens Ivan. Det ble vedtatt plassering i fosterhjem og samvær med mor 2 timer 3 ganger pr. uke i 4 uker etter plassering, deretter en gradvis nedtrapping over et halvt år til 3 timer annenhver måned. Omsorgen ble også overtatt for Jens Ivans halvsøstre. Mor er uenig i vedtakene og har bragt dem inn for tingretten til overprøving. 5. AKTUELL SITUASJON Jens Ivan har siden 03.10.07 bodd i fosterhjem hos Therese Antonsen og Trond Andersen i Skjeberg. Han har ikke begynt i barnehage ennå, men dette er planlagt til høsten. Samværene med mor er trappet gradvis ned. Jens Ivan har nå samvær 2 timer annenhver uke. Etter mors ønske er samværene på Barnas stasjon. Det er også noe kontakt mellom Jens Ivan og halvsøstrene. Det er 0 kontakt om ikke jeg maser på barneverntjenesten. Mor bor nå alene på samme sted som tidligere. Hun mottar sosialstønad og har søkt rehabiliteringspenger. Det er svært lite kontakt mellom foreldrene. Det foreligger få opplysninger om far. Han kommer fra Irak og bor i Oslo. Det er ikke kontakt mellom Jens Ivan og far. Jeg hadde far og hans nye kone med på et av mine samvær. I god tro, tok jeg ham med, fordi jeg kunne ta med meg hvem jeg ville. Jens Ivan har truffet sin far tidligere. Å gleden dem i mellom var stor. Jens Ivan husket ham. Jens Ivan fikk en bamse av far. Å en halv time før samværet var slutt, gikk di, slik at jeg skulle få litt tid alene sammen med ham. Men fostermor ringte barneverntjenesten å klaget på at far var med. Hun hadde sett fremmede sko i gangen. På Barnas stasjon er det fremmede sko hele tiden, da folk går ut og inn. Hun spurte Jens Ivan hvor han hadde fått bamsen fra. Jens Ivan svarte pappa. Fostermor og barneverntjenesten mente det forvirret gutten å bli konfrontert med en annen som kaller seg pappa.... Så barneverntjenesten nektet meg da å ta med meg folk uten at barneverntjenesten har godkjent dem først. Barnas stasjon fikk også urettmessig kritikk for dette fra barneverntjenesten. 6. BARNETS UTVIKLING OG FUNKSJON a) Utvikling fram til omsorgsovertakelsen Svangerskapet var normalt. Jens Ivan ble forløst på vanlig måte vel en uke etter termin. 9 dager. Fortsettelse følger
Fredrikstad tingrett dom ang Jens Ivan del 2
Fortsettelse fra del 1, som du finner her
Tingretten bemerker: Ved overprøving av fylkesnemndas vedtak i en omsorgsovertakelse har retten full prøvelsesadgang. Etter tvistemålsloven § 482 skal retten innenfor rammen av vedkommende lov prøve alle sider av saken. Retten er ubundet av partenes anførsler og påstander. Det fremgår av Høysteretts praksis at avgjørelsen skal treffes på grunnlag av de faktiske forhold på tidspunktet for domstolsprøvelsen. Nye og endrede forhold som er inntrådt etter at fylkesnemnda traff sitt vedtak skal derfor også tas med i vurderingen, dersom de etter sitt innhold har betydning for avgjørelsen. Likeledes må tingretten vurdere barnets fremtidige omsorgssituasjon selv om slike vurderinger vil fremstå som mer usikre enn kunnskap om fortidige og nåtidige omstendigheter av betydning. Likevel har altså Tingretten fattet en avgjørelse basert på påstander og ikke som jeg viser her, faste bevis. Vilkårene for at barneverntjenesten kan overta omsorgen for et barn fremgår av barnevernloven § 4-12. Etter bestemmelsens første ledd bokstav a kan vedtak om omsorgsovertakelse treffes "dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling." Om dette vilkåret heter det i lovforarbeidene - Ot. prp. nr 144 (1991-92) på side 110: Det er forutsatt at situasjonen må være forholdsvis klart uholdbar - ikke ethvert avvik fra det man kan kalle vanlige normer eller situasjoner skal gjøre det berettiget å treffe vedtak om ansvarsovertakelse. Du vurderte altså å ta fra meg foreldreansvaret Arnfinn Agnalt. Skam deg! Etter barnevernloven § 4-12 annet ledd kreves det videre at omsorgsovertakelse er nødvendig sett ut fra den situasjonen barnet befinner seg i. Dette innebærer at det bare kan treffes vedtak om omsorgsovertakelse ut fra barnets aktuelle situasjon. Det skal sees bort fra fortidige hendelser som ikke vil gjenta seg, jf. Ofstad og Skar, Barnevernloven side 117 flg. I bestemmelsens annet ledd er det også pressisert at omsorgen ikke skal overtas hvis problemene kan avhjelpes ved mindre inngripende tiltak i barnevernsloven. Det står også i barnevernloven at en omsorgsovertakelse kun skal være midlertidig og at barnevernet skal følge opp foreldrene med hjelpetiltak, slik at tilbakeføring kan finne sted så fort som mulig. Du har ikke gjort hjemmeleksa di godt nok Arnfinn Agnalt. Tingretten er i spørsmålet om omsorgsovertakelse kommet til samme resultat som fylkesnemnda. Dette innebærer at vilkårene i barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a første alternativ - at det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg Jens Ivan får, er oppfylt. Retten finner videre at omsorgsovertakelse er nødvendig og ikke kan avhjelpes gjennom hjelpetiltak, jf. barnevernloven § 4-12 annet ledd. Nei en ny bolig var vel for mye å hjelpe til med eller hva? Ja det koster vel for mye det. Da er det billigere å plassere gutten varig under omsorgssvikt i fosterhjem, til ca 400 000 kr ++ pr år.... Tingretten kan i det vesentlige tiltre den begrunnelse som fylkesnemnda har gitt, som også er dekkende for tingrettens vurdering av saken. Retten viser til redegjørelsen fra fylkesnemnda som er sitert innledningsvis i dommen. Her fremgår det hvilke hjelpetiltak som barneverntjenesten over mange år har satt inn for å avhjelpe de problemer som har vært i familien Bakke, men som åpenbart har vært utilstrekkelig. Å for di som ikke husker: Støttekontakt til begge jentene og en udugelig miljøarbeider i hjemmet, som ikke engang selv kunne redegjøre for hva hun var plassert der for. Retten viser også til fylkesnemndas vedtak av 1. oktober 2007, hvor det fremgår følgende: Jens Ivan er en gutt på 20 måneder pr. i dag. Det sier seg selv at han "historie" er forholdsvis kort. Fylkesnemnda finner saken likevel godt nok belyst til å kunne ha en begrunnet holdning til spørsmålene som saken reiser. Fylkesnemnda viser til vitnene helsesøsteren, miljøarbeideren (som vitne i sak nr. 07-127), og pedagogisk leder for Bamseby barnehage. Disse vitnene redegjorde for forhold som har blitt synlige i løpet av det siste halvåret, som nemnda vil betegne som alarmerende. Vitnene redegjorde for særlig to forhold som er alvorlige - Jens Ivans manglende språk, og stagnasjon i barnets vekstutvilkling. Vitnene beskrev gutten som liten og tynn, slapp, trolig blodfattig, blek, passiv - og som en gutt med et trist drag over ansiktet. Det ble beskrevet at Jens Ivan bare stirret når noen snakker til ham. Han viser ingen forståelse for hva som blir sagt. Han gir ikke uttrykk for egen vilje ved å peke, han bruker ikke peking kommunikativt enda. Jens Ivan var aldri blodfattig. Blek var han, fordi han har arvet min nordiske bleke hud. Liten har han vært hele tiden. Han har fulgt den nedre del av vekst og høydekurven. Den stagnasjonen det snakkes om, er i realiteten et helt normalt avhopp på ca 0,5 kg, som ingen hadde gjort notis av, om han hadde fulgt en linje høyere opp i vekstkurven. Før omsorgsovertakelsen, hadde han lagt på seg og var godt igang med spisingen igjen. Fylkesnemnda registrerer at vekststagasjonen begynte i april 2007 i følge helsesøsterens journal. Dette var etter at den sakkyndige var ferdig med sin rapport. Han var følgelig ikke kjent med denne utviklingen, som også har vedvart frem til og med en ny måling fant sted hos helsesøsteren i august 2007. Jøss! Her bekrefter dem jo selv at den sakkyndige utredningen er årsak til Jens Ivans stagnasjon. I den perioden den sakkyndige var inne var det ikke forventet at Jens Ivan skulle ha utviklet noen form for språk. Nå som han er 20 måneder gammel, er det derimot oppsiktsvekkende at gutten ikke synes å forstå hverdagsord når det snakkes til han, og at han ikke gjør tegn til å prøve å si ord. 20 måneder gammel sa han: Gaidæmama = glad i deg mamma. Hade, hei, hællæ, ellovbabe = Hello baby, se, brum brum, nam nam mm... men han var sjenert og snakket ikke til fremmede. Han brukte også hele kroppen og ansiktsutrykk kommunikativt i stedet for å peke. Et språk som kun di som kjenner ham godt vil forstå. Nå, 31 mnd gammel, etter 7 mnd i fosterhjem, sier han: mama = mamma, bi = bil og abe = hade. Observasjoner gjort på Gressvik åpen barnehage var fra en tidlig periode i vekststagnasjonen. Barnets negative utvikling var ikke blitt så tydelig enda i den perioden. Vi gikk på åpen barnehage hele våren, fram til skoleslutt i juni. Helsesøster krevde blodprøven i april. I august, ved neste kontroll var Jens Ivan godt igang med å spise igjen, hadde lagt på seg nesten allt det han hadde tapt, og blodprøven tatt tidligere, viste bra blodverdier og andre verdier. Fylkesnemnda mener at Jens Ivan viser tegn på "ikke-organisk vantrivsel". Han legger ikke på seg slik han bør, og han er fra før svært liten og tynn - han har lite å gå på. Han fremstår som trist. Dette er en alvorlig tilstand. Hvis ikke forholdene som har ført til denne situasjonen blir endret, kan det får alvorlige konsekvenser for hans fysiske og psykiske utvikling. Barnvernets heksejakt og bruken av sakkyndig, er grunnen til min sønns tilstand. Ved å plassere ham i fosterhjem, har disse forværret situasjonen. Fylkesnemnda har merket seg at Jens Ivan utvikler seg normalt når det gjelder bl.a. motorikk. Han hører og han ser; sansene er i orden. Han går stødig, og han har begynt å springe. Likevel påstår fostermor og barnevernet at Jens Ivan hadde nakkeskade med seg hjemmefra. Å ved hvert samvær har han kommet med nye blåmerker og skrubbsår i ansiktet, på armer, legger og knær. Hvor fostermor unskylder seg med at han ramler jo hele tiden... Han hadde ingen blåmerker og skrubbsår før plassering. Dette er langt på vei miljøuavhengige ferdigheter som barn tilegner seg av seg selv. Språk er en ferdighet som er betydelig mer miljøavhengig. Manglende stimulering kan føre til forsinkelser i utvikling av språk. Ja dem måtte bruke denne ja, fordi testene sa han var fullt utviklet motorisk, noe barnevernet før fylkesnemnda påsto han ikke ville utvikle, pga min leilighet var for liten. Som sakt min sønn var sjenert. Derfor snakket han ikke så mye til andre enn meg og jentene. Han hadde rett å slett ikke behov for å ta kontakt med fremmede, fordi han fikk så mye oppmerksomhet fra meg og jentene. Han var også i ferd med å åpne seg i barnehagen jeg hadde skaffet til ham. Et positivt tegn i saken er at Jens Ivan synes å ha profittert på at han har begynt i barnehage. Representanten fra Bamseby barnehage hadde registrert at han virket mer "med" når han kom tidlig og ble hele dagen i barnehagen, og også når han kom flere dager i strekk. Vitnet oppfordret mor til å la ham være i barnehagen mye, jo mer jo bedre for ham. Fylkesnemnda tar dette som et tegn på at Jens Ivan vil kunne hjelpes til betydelig bedre fungering hvis han blir plassert i et godt fungerende fosterhjem. Det barnehagens representant mente her, var at Jens Ivan fikk kamerater når han var der hver dag. Men Fylkesnemnda velger å tyde det annerledes. Nemlig som et grunnlag for å ta ham. Med andre ord! Barn er ikke trygge i barnehagen. Det beste er å ikke la di begynne der. For det er bare et middel til å avvenne barnet fra mors omsorg, slik at Fylkesnemnda får enda et grunnlag for å ta barnet. Tingretten kan i stor grad slutte seg til fylkesnemndas vurderinger, men vil tilføye følgende: Psykolog Knut Rønbeck har utredet saken for barneverntjenesten. Han avga rapport til Fredrikstad kommune den 16. mars 2007. I sin rapport under punktet oppsummering og vurdering, drøftet han forholdet til Liv Marit Bakkes to eldste døtre situasjon spesielt og konkluderte med at Liv Marit Bakke ikke kunne gi døtrene nødvendig omsorg. For så vidt gjelder Jens Ivan konkluderte den sakkyndige med følgende: Jeg har i det foranstående særlig fokusert de to eldste barnas behov, og i mindre grad drøftet Jens Ivans situasjon. Som nevnt vurderer jeg det slik at man må kunne legge til grunn at han så langt er en gutt som har utviklet seg normalt under morens omsorg. Selv om moren også under mine observasjoner fremstår som noe passiv i samspillet med ham, har jeg ikke observert forhold som gir alvorlig grunn til bekymring for den omsorgen han får med unntak av de hygieniske forhold i leiligheten. Tilsvarende problemer som moren har i forhold til omsorgsutøvelsen for jentene, vil imidlertid på sikt antagelig også vise seg i forhold til Jens Ivan når han blir større og stiller andre krav til omsorg enn i dag. Knut Rønbeck har sett Jens Ivan i til sammen 6 timer, mens han angrep meg på alle mulige måter verbalt. Under hans avhør, ble jeg sittende forknytt og gråtende med Jens Ivan inntil meg på fanget for å beskytte ham. Likevel sier Knut Rønbeck at det er ingenting i veien med min omsorg når det gjelder Jens Ivan. Mens når det gjelder jentene, som han kun traff i 5 minutter, i det di kom hjem fra skolen, nei da er jeg ingen god omsorgsperson. Betenkelig! En annen ting er di hygieniske forhold. Knut Rønbeck ringte alltid bare 1 time før han kom. Hadde jeg andre avtaler, måtte jeg avlyse disse straks, for hans tid var viktigere enn f.eks legetime. Første gang Knut Rønbeck var her, hadde jeg gjort reint hele huset. Her var det skinnende rent. Ja hva rekker man å gjøre på den tiden det tar å kjøre fra Oslo til Fredrikstad, ca 10 mil og en drøy time? Jeg vasket gulvet, selv om jeg hadde vasket det tidligere på dagen, la unna play station til ungene og slike småting. Andre gangen Knut Rønbeck var her, var også miljøarbeider Hanne F. her. Hun kom kl 11.00. Ved 12 tiden ringte Knut Rønbeck å sa han skulle komme. At miljøarbeider var her, var bare positivt for hans del. Jeg undrer meg.... en sakkyndig utredning går under taushetsplikten. Hvorfor var det så viktig for ham at miljøarbeider, som han hadde taushetsplikt overfor, var her? Miljøarbeidern ville ikke hjelpe meg å rydde litt før han kom. Hun sa: det gjør ingenting at han ser hvor rotete du har det. Tredje gang Knut Rønbeck var her, hadde jeg vasket tak og vegger i hele stuen og også tatt av trekket på soffaen og vasket dette. Jeg hadde også ommøblert hele stuen, slik at det var skinnende reint i alle kriker å kroker. Vinduer var vasket og nye gardiner hengt opp. Når Knut Rønbeck ringte, var jeg igang med å sette på nyvasket trekk på alle putene i soffaen. Jeg hadde fortsatt to igjen, når Knut Rønbeck ringte på. Likevel er di hygieniske forhold bekymringsfulle..... Psykolog Rønbeck har møtt som sakkyndig vitne for tingretten. Han fastholdt hovedtrekkene i sin rapport av 16. mars 2007 og uttalte at det ikke var noen mulighet for dialog med mor for at barna skulle få det bedre. Han forklarte at mor erkjente problemene, men at hun ikke klarte å gjøre noe med situasjonen. På det tidspunk psykolog Rønbeck utarbeidet sin rapport var Jens Ivan normal i sin utvikling, men hadde stagnert. Dette var et alvorlig tegn, som ifølge Rønbeck hadde manifistert seg da den rettsoppnevnte sakkyndige utredet saken. Psykolog Rønbeck fastholdt at Liv Marit Bakke ikke satte barna i fokus og at hun bagatelliserte situasjonen. I følge den sakkyndige var det alle andre som er årsak til Liv Marit Bakkes problemer. Han forsøkte å invitere mor til en dialog uten å lykkes. Min stefar var psykopat. *far til jentene* var også en psykopat. Barnevernet er psykopati satt i system. Når så Knut Rønbeck går til angrep på meg... hvordan få til en god dialog? Dette var Knut Rønbeck fullstendig klar over og utnyttet muligheten til å skrive en negativ rapport, rett å slett ved å opptre som psykopater gjør, selv. Her kommer det også klart frem at Knut Rønbeck og Maj Finstad sammarbeider. Dette kan ikke kalles "Fair trial"! Tingretten har under saksforberedelsen oppnevnt psykolog Maj Finstad som sakkyndig. Bakgrunnen for det var at Liv Marit Bakke ikke lenger hadde tillit til psykolog Knut Rønbeck. Psykolog Finstad avga rapport i saken den 20. mars 2008. Videre møtte hun som sakkyndig under tingrettens behandling og utdypet sin rapport. Hun fastholdt sine konklusjoner. Basert på Barnevernets dokumenter og Knut Rønbecks rapport. Når det gjelder Jens Ivan konkluderte psykolog Finstad slik: Mht. Jens Ivan er det sett at han viser klare tegn på manglende utvikling og mistrivsel. Det er også sett at han raskt kom seg etter flyttingen til fosterhjemmet. Han antas nå i hovedsak å ha de samme omsorgsbehovene som andre barn, men vil ennå trenge ekstra støtte og stimulering for å ta igjen det han har tapt i utviklingen. Det er nå ikke mulig å si om det vil vise seg andre spesielle behov. Det antas imidlertid en sårbarhet mht. relasjonsbrudd. Hennes observasjoner av meg og Jens Ivan er gjort under et samvær av 2 timer på Barnas stasjon. Resten av utredningen av Jens Ivan er gjort i fosterhjemmet. Påstanden om at han raskt kom seg i fosterhjem er ikke realiteten. Ja selvfølgelig har han tapt masse i utviklingen ved å bli plassert hos fremmede som ikke er snill med ham. Jens Ivan hadde sin primære tilknytning til mor. Denne er nå overført til fostermor. Siden det er opprettholdt kontakt og relasjon mellom mor og Jens Ivan, vil det kunne være mulig å tilbakeføre ham på en gradvis måte. Dette forutsetter imidlertid at det er stor trygghet for at omsorgsbetingelsene vil være gode, samt at det ikke vil kunne bli nødvendig med flere brudd. Planen til barnevernet var å redusere samværet til 3 timer 1 gang annenhver måned. Dette ble stoppet på 2 timer hver 14 dag, hvor tingretten ber om Maj Finstads tilbakemelding på om denne avgjørelsen kan ha innvirkning på ev. tilbakeføring senere. Maj Finstad gir aldrig en tilbakemelding. Å bruker nå her i sin rapport at det likevel var for lite, fordi han da ev. må tilbakeføres gradvis. Å så bruker hun ev. nye relasjonsbrudd som grunnlag for ikke å tilbakeføre ham. Det er større sjans for relasjonsbrudd i et fosterhjem, da fosterhjemmet kan si opp oppdraget sitt når det måtte passe og barneverntjenesten har full myndighet til å flytte barnet til ny destinasjon når det måtte passe. Mht. den ytre situasjonen vil det kunne anføres at mor var i en krise våren 2007 fordi hun visste at barneverntjenesten ønsket å oveta omsorgen for barna. Det var på dette tidspunkt bekymringen for gutten økte. Dette var sikkert en spesielt vanskelig tid for mor. Mors eventuelle krise må imidlertid sees i sammenheng med at det ikke hadde lykkes å oppnå endring og bedring til tross for omfattende hjelpetiltak siden høsten 2005. Det var på dette tidspunkt bekymring for gutten startet. Omfattende hjelpetiltak = en udugelig miljøarbeider som hjalp barnevernet å plante bevis og legge grunnlag for omsorgsovertakelse. .... Mht. mor vurderes at hun er svært glad i alle barna, og vil det beste for dem. Det er sett at Jens Ivans utvikling synes å ha vært normal fram til ca. 15-måneders alder. Mor var bekymret for den manglende utviklingen hans. Hun forklarer den imidlertid med at han hadde en allergireaksjon. Hun skal også ha sagt til helsesøster at han spiste dårlig pga. barnevernsaken. I følge hjemmekonsulenten skal hun i barnehagen ha forklart en uro-reaksjon med at Jens Ivan visste at barnevernet ønsket å flytte han ut av hjemmet. Et barn på den alderen vil merke uro hos omsorgspersonene, men vil ikke kunne tenke slike tanker. Det viser lite innsikt i barns utvikling dersom mor mener at en drøyt 1-åring kan tenke slik. Jens Ivan er pollenallergiker. Dette vises enda ikke på prøver, da han er for liten. Men han blir alltid forkjølet når pollensessongen er på sitt verste. Hjemmekonsulenten er den samme som miljøarbeideren, Hanne F. Hanne F. var ikke i barnehagen før jeg var opptatt i Fylkesnemnda, i september 2007. Da var Jens Ivan snart 2 år. Maj Finstad baserer seg på 3 hånds uttalelser gjennom Hanne F. Hun, som er psykolog, burde vite at slik 3 håndsinformasjon forvrenges etterhvert som man gjengir opplysninger. Min uttalelse om at på grunn av min uro, følte også Jens Ivan denne uroen, har blitt omskrevet til at Jens Ivan selv viste at han skulle flyttes ut av hjemmet. Maj Finstad, som er psykolog, burde selv vite at ikke en 2 åring klarer å tenke slik og at denne 3 hånds informasjonen følgelig måtte være feil. Likevel velger hun å ta den med i sin rapport. Mor har i åpen barnehage søkt råd vedrørende Jens Ivans spising. Hun har også hyppig kontakt med helsesøster og fått veiledning. I følge helsesøster har mor fulgt råd, men vist liten evne til refleksjon og til å ta ansvar. Helsesøster sier også at hun aldri har sett et så uoversiktlig hjem, samt at hun hadde måttet gjøre noe dersom ikke barneverntjenesten allerede hadde iverksatt tiltak. Helsesøster beskriver at mor har vært god til å ta barnet inn til seg og gi fysisk kontakt. Det anses imidlertid at det har skortet på å snakke med og stimulere gutten. Språkutviklingen lå langt under det aldersadekvate. Er man ikke sitt ansvar bevist ved å ta imot råd? Normal språkutvikling 12 måneder Barnet imiterer de første talelydene forståelig 18 måneder Uttrykk på 2 ord brukes ("pappa kom") 20 måneder gammel sa han: Gaidæmama = glad i deg mamma. Hade, hei, hællæ, ellovbabe = Hello baby, se, brum brum, nam nam mm... men han var sjenert og snakket ikke til fremmede. Han brukte også hele kroppen og ansiktsutrykk kommunikativt i stedet for å peke. Et språk som kun di som kjenner ham godt vil forstå. 2 år Subjekt og verb brukes sammen. Behersker 100-250 ord og behersker setninger med 3 ord ("mamma spise mat") 2½ år Det forventes at foreldre forstår barnet Nå, 31 mnd gammel, etter 7 mnd i fosterhjem, sier han: mama = mamma, bi = bil og abe = hade Det var ingenting i veien med Jens Ivans språkutvikling før omplassering. Men nå har den stagnert helt. Selv om mors og Jens Ivans felles historie er kort, synes mor å ha vist de samme grunnleggende svakhetene i forhold til ham som til døtrene. Det ses sviktende evne til å ta barnets perspektiv og mangelfull stimulering. Det ses passivitet, fraskrivelse av ansvar og svikt mht, å ivareta struktur i hjemmet. Samlet vurderes at Jens Ivan ennå trenger støtte og stimulering, samt er sårbar for relasjonsbrudd. Det anses ikke sannsynelig at de ytre forholdene vil sikre en bedre og mer stabil omsorgskompetanse. Det må antas at det også for mor vil komme nye vanskeligheter og belastninger i framtida. Det er mulig at mor er best til å gi omsorg til helt små barn, slik at svakhetene blir tydeligere når barna blir større og omsorgskravene endrer seg. Det vurderes at mors grunnleggende reaksjonsmønstre og svakheter vil bestå også i forhold til Jens Ivan. Halvsøstrene hans har over tid utviklet store problemer og behov. Det anses å være risiko for at Jens Ivan vil utvikle mange av de samme problemene. Halvsøstrene har lese og skrivevansker, noe di har arvet etter sin far. Jens Ivan har en annen far. Selv om man ikke kan se bort ifra at også han kan ha arveegenskaper for lese og skrivevansker, er dette lite sannsynelig. Så påstanden om at Jens Ivan vil utvikle lese og skrivevansker er veldig lite sannsynelig. Halvsøstrene var under PPT og fikk ekstra undervisning og oppfølging. Det vurderes således at mors omsorgskompetanse ikke er tilstrekkelig for å sikre at Jens Ivans framtidige utvikling blir positiv. Siden mor ikke gir noen signaler om at det er noe ved hennes omsorg som bør endres, kan det ikke antas at omsorgen kan trygges ved hjelpetiltak. En forutsetning for at hjelpetiltak kan ha effekt, er aksept av problemer, vilje til å ta ansvar og evne til endring. Det er ingenting i veien med min omsorg foruten at vi bor i en kommunal leilighet. Jeg hadde plassert Jens Ivan i barnehage og var arbeidssøkende på det tidspunkt barnevernet og fylkesnemnda tok barna. Målet var å bedre økonomien, slik at jeg hadde en sjanse på det private marked. Selv om jeg syns Jens Ivan var for liten til å begynne der. Etter at barnevernet tok barna, har jeg vært sykemeldt, da jeg ikke har hode til å drive med regnskap når barna mine er utsatt for omsorgssvikt i fosterhjem. 10 OPPSUMMERING I FORHOLD TIL MANDATET Mandatet dreier seg om å utrede mors omsorgsevne. For å oppfylle mandatet. har jeg sett det nødvendig å beskrive Jens Ivans utvikling og funksjon før og etter omsorgsovertakelsen, samt mors bakgrunn og synspunkter. Det har imidlertid også vært nødvendig å anvende informasjon og vurderinger mht. hvordan mor har utøvd omsorg i forhold til sine to eldre barn. På grunnlag av den refererte informasjon og de ovenstående vurderingene oppsummeres følgende: Jens Ivan synes idag hovedsak å ha samme omsorgsbehov som andre barn. Han har dog også behov for ekstra stimulering og omsorg for å ta igjen det han har mistet i utviklingen. Han antas sårbar for relasjonsbrudd. Han har altså mistet masse i utviklingen etter at han ble plassert. Å tilbakeføre ham til mor, vil ikke forårsake et nytt relasjonsbrudd, men heller gjenopprette det tapte. Det antas at mor har en grunnleggende omsorgsevne. Mors omsorgskompetanse vurderes imidlertid å variere i forhold til hennes egne vansker og ytre situasjoner. Mors typiske reaksjonsmønstre ved belastninger er lite hensiktsmessige i forhold til omsorgsutøvelsen. Omsorgen blir mangelfull eller sviktende. Over tid medfører dette risiko for feilutvikling og problemer. Mors manglende nyansering, refleksjon og ansvarstaking medfører at hun i liten grad kan ta imot veiledning og har lite endringspotensiale. Mor ser ikke behov for endringer. Dersom Jens Ivan skulle bo hos mor, ville det således måtte kompenseres for mors mangler å ubestemt tid. Det er ingenting i veien med min omsorgsevne. Jeg har aldri fornektet at vi trenger et annet, bedre egnet sted å bo. En konsekvens av denne vurderingen er at barnet trenger en annen omsorgsbase for å få den utviklingsstøtten det trenger. Hadde barnet fått bli hjemme, hadde det fortsatt sin utvikling helt adekvat etter alder. Tingretten finner det etter dette klart at vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a. Retten finner at det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg Jens Ivan får i hjemmet. Ut fra de sakkyndige vurderinger er det klart at Jens Ivan har behov for hjelp og støtte langt ut over det Liv Marit Bakke kan gi ham. Liv Marit Bakke har hatt et svært konfliktfylt forhold til barneverntjenesten, fosterhjemmet og hjemmekonsulenten. Hun ønsker å kjempe mot barnevernet og viser ikke noe endringspotensiale. Hun har også opptrådt svært irrasjonelt under samvær og tatt bilder av ham for å dokumentere dårlige forhold hos fosterforeldrene. Videre har hun forlangt DNA-test fordi Jens Ivan har begynt å si mamma til fostermor. Dette viser en logisk brist i Liv Marit Bakkes tenkning. Ja tenk at jeg også våger å kritisere fostermor. Dette fosterhjemmet var ikke godkjent før plassering. Det var fostermor, som krevde innkallelse til Konfliktrådet. Der kom det fram at fostermor har 10 års erfaring med fosterhjem. I tingretten sa hun Jens Ivan er hennes første fosterbarn. Fostermor har altså enten selv vokst opp i fosterhjem, eller hennes foreldre har vært fosterhjem for noen. Da burde hun også vite, at fosterforeldre ikke skal erstatte biologisk familie, og at det er hennes oppgave som fostermor og voksen person å lære Jens Ivan at hun ikke er hans mamma. Tingretten ser at Liv Marit Bakke i dag ikke er i stand til å ta i mot råd og veiledning og hun fortsetter å kjempe mot barnevernet. Jens Ivan har på sin side vist en svært god utvikling i fosterhjemmet. Han har nå gode og trygge relasjoner og får struktur og grensesetting. Fosterforeldrene er gode omsorgsrollefigurer for Jens Ivan. Fortsatt ligger han språkmessig noe tilbake i utviklingen, men viser framgang. Jens Ivan har ikke utviklet seg i fosterhjemmet. Han har gått tilbake i sin utvikling språkmessig. Å hvis Jens Ivan må fortsette å bo der, utvikler han seg til å bli noe som på godt norsk kalles en skikkelig drittunge, slik barnet til fosterforeldrene allerede er. Tingretten ser at Liv Marit Bakke er glad i Jens Ivan og at tilknytningen mellom Bakke og Jens Ivan har vært gjensidig og god. Likevel velger tingretten å opprettholde overgrepet. Skam dere! Retten finner det klart at Liv Marit Bakke svikter i utøvelsen av sine foreldrefunksjoner med hensyn til orden og struktur. Hun har over lang tid ikke utvist nødvendige og grunnleggende ferdigheter i hvordan hun utøver sin foreldrerolle i praksis. Hun har ingen gode rutiner m.h.t. måltider, rene klær, rengjøring, leggetider m.v. Jens Ivan får derfor ikke det nødvendige han trenger for sin alder og utvikling hos Liv Marit Bakke. Det vises i den forbindelse også til det som er sitert fra psykolog Rønbecks rapport på side 5 foran i dommen som underbygger dette standpunkt. Jens Ivan har fått sunn mat, stell og omsorg, reine klær, å leggetider har det aldri vært problemer med. Jens Ivan var også godt kjent med sengen, slik Bamseby barnehage fort fant ut. At leiligheten er så nedslitt at det ikke engang synes, når jeg har gjort reint, har ingenting med min omsorgsevne å gjøre, men derimot med teknisk etats manglende vilje til å pusse opp sine leiligheter. På samme måte som fylkesnemnda finner tingretten at vilkårene for å overta omsorgen for Jens Ivan er til stede, jf. barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a. En omsorgsovertakelse vil være til Jens Ivans beste, jf. barnevernloven § 4-1. Punkt 1 i fylkesnemndas vedtak stadfestes. Det har over lang tid vært forsøkt med hjelpetiltak i hjemmet, herunder har det over tid vært benyttet hjemmekonsulent i betydelig utstrekning, uten at dette har bedret situasjonen. Retten finner derfor at hjelpetiltak ikke kan avhjelpe en omsorgsovetakelse i denne saken. Hjelpetiltak som har vært satt inn i hjemmet. En støttekontakt til hver av jentene og en hjemmekonsulent/miljøarbeider. Støttekontaktene fungerte veldig bra, og begge disse var mine vittner i Tingretten. Hjemmekonsulenten/miljøarbeideren fant etterhvert ut at her ikke nyttet å få til et system og at her heller ikke ble seende rent ut, selv om vi prøvde. Hun ga derfor opp. Det hjelpetiltaket jeg skulle ha hatt, bedre sted å bo, har barnevernet motarbeidet hele veien. Nå når far til jentene er død, har di satt inn overformynderiet, for å prøve å hindre meg i å bostette meg i huset mine døttre har arvet, slik at di fortsatt kan bruke mot meg at jeg ikke evner å gjøre noe med tilværelsen selv. Dette kan du lese mer om her. Plassering i fosterhjem, slik som bestemt av fylkesnemnda, bør fotsette. Når det gjelder samvær mellom Liv Marit Bakke og Jens Ivan er dette av fylkesnemnda fastsatt til to timer tre ganger pr. uke i fire uker etter plassering. Deretter skulle det skje en gradvis nedtrapping over et halvt år til tre timer annen hver måned. Barnevernloven § 4-19 regulerer samværet. Tingretten viser til at det er etablert god kontakt mellom Liv Marit Bakke og Jens Ivan. Denne kontakten bør etter rettens vurdering fortsette. Jens Ivan er også knyttet til sine to søstre, en kontakt som bør fortsette. Retten fastsetter samvær mellom Liv Marit Bakke og Jens Ivan til to timer en gang i måneden. Samvær bør fortrinnsvis finne sted som i dag ved Barnas stasjon i Fredrikstad. Noe samvær i Liv Marit Bakkes hjem bør ikke skje. Dette er fastsettelse av minimumssamvær, som barneverntjenesten kan regulere. I Tingretten kom det fram at den gode kontakten er blitt skadet. Retten bestemmer her altså at den gode kontakten skal bli ytterligere skadet, ved å halvere allerede for lite samvær. Den gode kontakten med søstrene skal også fortsette. Jens Ivan har ikke sett Jorunn siden 11 mai 2008. Fostermor til Jens Ivan hindrer samvær. Else Marit har heller ikke fått egne samvær. Barneverntjenesten vil ikke legge samværene til den lørdagen jeg har Jorunn i 6 timer. I stedet skal jeg ha samvær med Jens Ivan på torsdagen føre, fra 10 - 12. Til høsten begynner Else Marit på skolen. En torsdag i måneden er hun da tvunget til å ta fri fra skolen, for å få treffe sin lillebror når jeg har samvær. Fostermor har også bestemt at Jens Ivan ikke har en biologisk far. "Det står jo i papirene". Så Jens Ivan får heller ikke lov å treffe sin biologiske far. Å fostermor har fått ønsket sitt oppfylt ved at ikke samvær skal skje i hjemmet. På bakgrunn av de uheldige episoder som Liv Marit Bakke har gjort seg skyldig i under samvær, jf. uttalelser om og avkledning og fotografering av Jens Ivan, finner tingretten at barneverntjenesten kan iverksette tilsyn under samværene. Jeg har hele tiden hatt samvær med Jens Ivan på Barnas stasjon i Fredrikstad. Selv om jeg ikke har hatt tilsyn, så har det vært folk rundt oss der hele tiden. Leder for Barnas stasjon, som tidligere har jobbet i barneverntjenesten, stillte som vittne for meg i tingretten. Likevel skal jeg altså ha kledd av Jens Ivan og tatt bilder av ham. Nei jeg har skiftet bleier på ham, og tatt familiebilder med klærne på. I følge fostermor, skal det ligge nakenbilder på nett. Om noen kommer over slike bilder, vær vennlig å rapporter dette til meg straks, da det må være fostermor selv som har lagt disse ut. Barneverntjenesten benytter nå tilbudet fra tingretten om å føre tilsyn ved samvær. Dette er en barnevernpedagog fra barneverntjenesten. Dommen er enstemmig. DOMSSLUTNING: 1. Fylkesnemndas vedtak punkt 1 og 2 stadfestes. 2. Liv Marit Bakke gis rett til samvær med Jens Ivan Bakke to timer en gang pr. måned, fortrinnsvis på Barnas stasjon i Fredrikstad. Barneverntjenesten kan føre tilsyn med samværene, dersom den finner behov for det. **** Dommen ble avsagt uten at partene var til stede. Dommen sendes til forkynning for partene ved prosessfullmektigene. Kopi av dommen sendes også til den sakkyndige, psykolog Maj Finstad. Retten hevet Arnfinn Agnalt Ragnhild Målfrid Østebøvik Kvam Thore Freddy Granlien Anken til lagmannsretten, inkludert klage på samvær er lagt inn til tingretten innen tidsfristen.
Fredrikstad tingrett dom ang Jens Ivan del 1
Avsagt: 10. juni 2008
Saksnr: 07-181126TVI-FRED Rettens leder: Sorenskriver Arnfinn Agnalt Meddommere: Psykolog Ragnhild Målfrid Østebøvik Kvam Driftstekniker Thore Freddy Granlien Saken gjelder: Rettslig overprøving av vedtak fra Fylkesnemnda for sosiale saker i Østfold, jf. barnevernloven jf. § 4-12, jf. tvistemålsloven kapittel 33. Saksøker: Liv Marit Bakke Advokat Ole Tom Røed Saksøkte: Fredrikstad kommune, Barneverntjenesten Advokat Ingvild Merete Rosnes Bisitter: Psykolog Maj Finstad Innledende bemerkninger: Saken gjelder begjæring om rettslig overprøving av vedtak i Fylkesnemnda for sosiale saker i Østfold etter tvistemålsloven kapittel 33, jf. barnevernloven § 4-12. Fylkesnemnda besluttet den 1. oktober 2007 at omsorgen for Jens Ivan Bakke, født 8. januar 2006, skulle overtas av Fredrikstad kommune, Barneverntjenesten. Fylkesnemnda besluttet i parallelle saker og ved vedtak av samme dag at omsorgen for Jens Ivans to halvsøstre, Else Marit og Jorunn Bakke, skulle overtas av Fredrikstad kommune, Barneverntjenesten. Jens Ivan Bakkes mor, Liv Marit Bakke, begjærte rettslig overprøving av vedtaket den 20. november 2007, jf. tvistemålsloven § 475. Hun begjærte også midlertidig avgjørelse for tingretten for så vidt gjelder det samvær fylkesnemnda fastsatte mellom henne og Jens Ivan. Samtidig ble det begjært rettslig overprøving for så vidt gjelder vedtakene om å overta omsorgen for Else Marit og Jorunn Bakke. Dette søksmålet behandles i egen sak - 07-168524TVI-FRED - og med andre dommere. Sakene har vært forsøkt forenet til felles behandling, men dette har på grunn av mange aktører ikke latt seg gjøre. For så vidt gjelder begjæringen om midlertidig avgjørelse besluttet tingretten den 2. januar 2008 at Liv Marit Bakke skulle få samvær med Jens Ivan minst to timer annen hver uke. Sakens bakgrunn er følgende: Liv Marit Bakke har tre barn, Else Marit Bakke, født 28. juni 1992, Jorunn Bakke, født 27. juli 1996, og Jens Ivan Bakke, født 8. januar 2006. Liv Marit Bakke er født i 1966 og er snart 42 år gammel. *far til jentene* er de to døtrenes far, mens *far til Jens Ivan, fra Irak* er oppgitt som far til Jens Ivan.*far til Jens Ivan, fra Irak* har ikke del i foreldreansvaret for Jens Ivan og har således heller ikke partsstatus. Det foreligger en DNA test som klart beviser at *far til Jens Ivan, fra Irak* er far til Jens Ivan. Likevel forhindrer barnevernet med god hjelp av fosterforeldrene samvær mellom far og sønn. Etter lang kontakt mellom Barneverntjenesten og Liv Marit Bakke fremmet Barneverntjenesten i Fredrikstad sak om omsorgsovertakelse for de tre barna for fylkesnemnda den 12. juni 2007. Fylkesnemnda fattet den 1. oktober 2007 slikt vedtak: 1. Fredrikstad kommune v/barneverntjenesten overtar omsorgen for Jens Ivan Bakke, født 8. januar 2006 etter lov om barneverntjenester § 4-12 første ledd bokstav a. 2. Jens Ivan Bakke plasseres i fosterhjem etter lov om barneverntjenester § 4-14 bokstav a. Om nødvendig kan Jens Ivan plasseres midlertidig frem til egnet fosterhjem er funnet. 3. Mor gis rett til samvær med Jens Ivan to timer tre ganger pr uke i 4 uker etter plassering. Deretter en gradvis nedtrapping over et halvt år til 3 timer annen hver måned, jf. lov om barneverntjenester § 4-19. Det fremgår av sakens dokumenter at Liv Marit Bakke har hatt en lang kontakt med barneverntjenesten og hjelpeapparatet. Barneverntjenesten kom første gang i kontakt med familien sommeren 1995. Tingretten finner grunn til å sitere følgende fra fylkesnemndas saksfremstilling: Liv Marit Bakke har bodd i en kommunal leilighet i Bedriftsveien 4 på Gressvik i Fredrikstad siden hun brøt med jentenes far i år 2000. Det foreligger beskrivelser av leilighetens beskaffenhet fra mange hold, deriblandt fra observasjoner som er gjort av barneverntjenesten, av hjemmekonsulenten, av helsesøsteren som kom på hjemmebesøk etter at Jens Ivan ble født i januar 2006, og av en sakkyndig som ble engasjert høsten 2006. Det inntas fra saksfremlegget følgende beskrivelse av hjemmet: Den 18.11.05 fattet barneverntjenesten vedtak om hjemmekonsulent i undersøkelsesfasen. Hjemmekonsulenten skulle oppsøke mor og døtrene i hjemmet ca to ganger pr uke. Hjemmeforholdene var kaotiske, med mye rot i leiligheten. Mor hadde kjøpt mye barneutstyr og dette tok plass i den allerede overfylte leiligheten. Det var plastposer med gammelt tøy i alle rom. Leiligheten var skitten og det var vanskelig å komme til og få gjort ordentlig rent. Det var også veldig kaldt der. Mor ble oppfordret til å skaffe en ny leilighet da denne leiligheten var for liten. Mor fødte en gutt 08.01.06. Barneverntjenesten startet undersøkelse 15.01.06. Jens Ivan ble født dysmatur, 9 dager over termin, veide 2100g, lengde 46, hodeomkrets 33 cm. Han hadde navlestrengen 2 ganger rundt halsen, hadde bæsjet i fostervannet og deretter svelget dette. Han måtte derfor ligge på nyfødtintensiven ca 1 uke for behandling. Fostervannet var dessuten allt for lite. Dette forklarte en jordmor for meg, at hadde yttre årsaker forårsaket av stress under svangerskapet. Under svangerskapet, og før barnevernet ble koblet inn, var jeg 3 ggr på ultralyd med ham, og allt var normalt. En lege sa dessuten at allt tydet på at jeg ville bære frem en velskapt gutt, større enn jentene. Jentene veide 2900g, h 47 cm og 3100g, h 46 cm ved fødsel, ca 14 dager FØR terminen. Jeg regnet altså med å føde en gutt på minst 3100 g og høyde minst 47 cm. Overaskelsen var stor når han bare veide 2100 g og var helt uttørket. Barnevernets utredning, miljøarbeiders prosjekt og far til jentene, er den yttre stressen som holdt på å koste Jens Ivan livet. 
Miljøarbeideren bistod familien med å rydde leiligheten. Ifølge miljøarbeideren kunne middagstallerkner bli stående i flere dager med matrester på. Videre kunne søppelposer oppbevares i flere dager inne i leiligheten uten at det ble bemerket at noen burde bære de videre til søppelkassen. Ved en anledning under ryddearbeidet ble det oppdaget at chincillaene hadde fått unger. Mor evnet i liten grad å rydde uten at miljøarbeider var til stede. Ved hjemmebesøk 08.02.06 var leiligheten ryddig. Ved hjemmebesøk 16.02.06 var det mer rotete igjen. Rundt burene til chincillaene var det en del høy og flis og det var på tide å rengjøre dem. Spisestuebordet var fullt av papirer og diverse ting. Salongbordet var ikke vasket på en stund. Duken var krøllet og full av smuler. Gulvteppet i stua var fullt av rusk. Miljøarbeideren hadde merket seg mors pengeforbruk og ønsket oversikt over mors økonomiske situasjon. På hjemmebesøk 13.03.06 skulle det ryddes i skapene på jentenes rom. Det var alt fra leker og bøker til klær og poser som mest så ut som søppelsposer, mest papir, men også noen brødskiver. Noen av posene stod oppe i en plastkasse og i den ble det funnet 3-4 larver (gulhvite). Ifølge mor hadde Jorunn tidligere gjemt halvspiste brødskiver overalt, men at hun hadde sluttet med det nå. Larvene. Det er bare miljøarbeider som så disse larvene. Jeg tittet aldri i posen, men ba henne om å kaste hele posen straks. I stedet for å kaste posen direkte ut i søpplekassen ute, kastet hun posen oppi en svart søppelsekk som ble stående på rommet i mange dager. Det normale her hadde vel vært å kaste posen direkte ut i søppelkassen, slik at disse var ute av huset. Hvordan kan larver komme seg inn i et skap som ikke har vært åpnet på mange år? Denne posen lå også langt under masse annet inne i dette skapet. På grund av graviditeten slet jeg med bekkenløsning. I tillegg har jeg diagnose fibromyalgi siden 1997 og sliter også med en varig skade i ankelen etter et ankelbrudd 2002. At barnevernet kom inn i bildet forbedret ikke situasjonen, snarere tvert imot. Miljøarbeideren ble det sakt overfor meg, skulle veilede meg i hvordan takle far ved henting og bringing av jentene når disse skulle på samvær med far. Miljøarbeideren var aldri til stede ved disse situasjonene. Miljøarbeideren, snakker dansk, ca 60 år, utdannet kokk og med støv på hjernen, barnevernets konspiratør nr 1. På grunn av at jeg var aleneforsørger ved fødsel, fikk jeg utbetalt en betydelig sum av trygdekontoret ved fødsel. Jeg var også under utdannelse og fullførte høstterminen. I den forbindelse søkte jeg om fødselsstipend fra statens lånekasse. Derfor min "sløsing" av penger. Noe miljøarbeideren viste godt, da jeg selv forklarte henne dette ved flere anledninger. Men hva hadde hun med å blande seg opp i min økonomi? Disse pengene brukte jeg på babyutsyr, og bla på kurvsystem til skap, hyller på kjøkkenet, nytt kjøkkenutstyr, oppvaskmaskin og tørketrommel, for å forbedre situasjonen i leiligheten. Det var slike ting jeg "sløste" pengene på. Jentene fikk dessuten nye klær, da di trengte dette, bla nye vinterjakker, lue og votter, vinterboots og superundertøy. Likevel påstår barnevernet at mine barn var dårlig kledd. Barnevernet har seinere påstått at disse har hjulpet meg med noe av dette, men det er jeg som sitter med disse kvitteringene. Undersøkelsessaken ble avsluttet den 12. juli 2006. Fra avsluttningsrapporten inntas følgende: Barneverntjenesten vurderer at familien er i behov av tett oppfølgning i form av hjelpetiltak. Gjennom undersøkelsen er det fremkommet at mor trenger tett oppfølging gjennom hjemkonsulent for å sikre nødvendig fysisk omsorg. Det dreier seg om alt fra opprydding i leilighet, kaste/gi bort klær og utstyr som ikke brukes, oppsøking av andre etater for at de riktige ytelser er på plass og gjennom veiledning av mor får oversikt over hva som finnes av struktur og hva som mangler i dag. Barneverntjenesten konkluderer med at det også er nødvendig med råd og veiledning direkte til mor når hjemkonsulenten er tilstede, dette for at hjemkonsulenten kan knytte dette direkte til de praktiske gjøremål i huset og ovenfor barna. Det er også vurdert at hjemkonsulenten har behov for veiledning alene. Videre anser barneverntjenesten det som nødvendig å iverksette råd og veiledning til guttens mor, for å sikre at Jens Ivan får den utviklingen han har krav på. Barneverntjenesten vil ha kontakt med helsestasjonen for å følge opp guttens utvikling. Barneverntjenesten har vurdert at nåværende bolig ikke er egnet for denne familien, og her og nå jobbes det for at mor søker om ny leilighet ved å søke via ODA om dette, evt, at hun går ut på internett og leter etter egnet utleiebolig. Barneverntjenesten fortsetter arbeidet med å oppnå oversikt over mors inntekter, hva av inntekter mor mottar er lån som må tilbakebetales senere. Barnevernets krav til bolig var at alle barna måtte ha hvert sitt rom, fordi disse var i ulik alder og dermed hadde ulike behov. Jeg måtte da altså søke etter leiligheter med minst 4 soverom. Det er ikke mange leiligheter på utleiemarkedet som har 4 soverom, men utleiehus har. Men utleieprisen der ligger på 10-12 000 kr, noe som er umulig for en aleneforsørger med overgangstønad å klare. Det var også viktig for meg at vi fant noe innenfor skolekretsen til barna, da særlig Else Marit var avhengig av den lille gruppen hun gikk i på Gressvik ungdomskole. Den 12. juli 2006 ble det vedtatt å gi råd og veiledning til mor i forbindelse med Jens Ivan. Den 1. september 2006 ble det utarbeidet en tiltaksplan i forhold til barnet. Den 15. september 2006 hadde saksbehandler en samtale med hjemmekonsulenten/miljøarbeideren. Fra referat gjengis følgende: Tilstede: Hanne F./miljøarb, Berit og Stephen bv. Tj Miljøarb info. Om hvordan tiltaket går: * Mor klarer ikke å følge opp/bruke ukeplanen. Ofte unnskyldninger hvorfor hun ikke har får gjort ting. *Mor ikke klaget på avslaget om kommunal bolig. Søkte tidlig på vårparten, Berit skrev brevet * Dårlig hygiene hjemme. Får ikke ut søppel og bleier, blir lukt * Helsesøster fortalt saksbehandler at mor ikke forstår hvorfor barnevernet er inne, selv om hun er glad for hjelp. Sier at det er hos far barnevernet skulle ha vært. * Bv.tj vil dra hjem til mor og ta opp dette med henne, for å finne ut hvorfor hun ikke skjønner hvorfor bv. tj er inne med tiltak. * Bv.tj vil diskutere situasjonen med avdelingsleder og dra på hjemmebesøk til mor Bekymringsmeldingen som hadde kommet inn, gikk på hvordan forholdene var hos far under samvær. Høsten 2006 ga mor i økende grad uttrykk for irritasjon over at barneverntjenesten brydde seg med henne og barna. Merk! Brydde seg med, ikke brydde seg om. Hun var i tiltakende grad negativ til å ta imot hjelp fra barneverntjenestens side. Det ble vurdert andre type av tiltak enn de som allerede var prøvd (hjemmekonsulent, råd og veiledning og støttekontakt for jentene). Blant det som ble vurdert var Parent Management Training Oregon (PMTO). Bl.a fordi et slikt tiltak forutsetter aktiv medvirkning fra omsorgspersonen, ble det besluttet å engasjere en sakkyndig i steden. PMTO er en behandlingsmetode for barn med atferdsvansker. Mine barn har ingen adferdsvansker og jeg oppdrar dem med ros og positive tilbakemeldinger og forklarer dem hva di ikke skal gjøre når di har gjort noe feil og forklarer dem også hvordan istedet gjøre det, fremfor å kjefte og være negativ. Med andre ord. Jeg oppdrar allerede mine barn etter PMTO metoden helt ubevist og naturlig for meg, derfor passet ikke PMTO inn i denne familien, her må di jo bevise hva jeg gjør galt, ikke det jeg gjør riktig. Psykolog Knut Rønbeck ble engasjert og begynte sitt arbeid høsten 2006. 18 oktober 2006 mottok barnevernet et brev fra min daværende advokat Nickolay Bjønness om at han var engasjert i saken og at utredningen skulle stoppes. Dette brevet ble hendig nok lagt i en posthylle til en langtidssykemeldt saksbehandler og alle henvendelser ble behendig overhørt. I mellomtiden fortsatte Rønbeck sin utredning. Hans rapport forelå den 16. mars 2007. Fra Rønbecks vurderinger og tilrådninger gjengis det et avsnitt her: Det som særmerker barnas omsorgssituasjon hjemmer er, slik jeg ser det, fravær av en tilstedeværende voksen som på en empatisk måte forholder seg til hvordan de har det, og ut fra det tar et selvstendig ansvar for dem. Jeg mener Liv Marit Bakke ikke gjør det. Hun ivaretar verken dere fysiske omsorgsbehov på en noenlunde tilfredstillende måte eller deres behov for å ha en ansvarlig voksen støttespiller som følger dem opp i det daglige. Vanlige foreldrefunksjoner som å holde orden og ryddighet i hjemmet, påse at barna er hensiktsmessig kledd og følge opp dere skolesituasjon og sosiale situasjon for øvrig, er oppgaver Liv Marit Bakke i stor grad fraskriver seg ansvaret for. Når så andre forsøker å hjelpe henne med disse oppgavene, avviser hun hjelpen eller gir uttrykk for at hun ikke ønsker hjelp fordi hun opplever seg styrt og manipulert av den. Slik jeg vurderer det, må dette betraktes som uttrykk for en grunnleggende personlighetsmessig umodenhet. Knut Rønbeck var inne 2 timer a 3 ganger. Den siste gangen traff han begge jentene 5 minutter, idet disse kom hjem fra skolen. Sorenskriver Arnfinn Agnalt spurte Knut Rønbeck om hans avhørsmetoder. Knut Rønbecks utredning/avhørsmetoder kan best sammenlignes med di politiet bruker av forbrytere i sine avhørsmetoder. Knut Rønbeck tok aldri hensyn til Jens Ivan, som var baby på det tidspunktet, å som jeg alltid måtte ha på armen, for å roe ham, da han alltid var utrygg under Knut Rønbecks besøk. Ved et tilfelle var også hjemmekonsulenten til stede under hele avhøret og deltok i hans metoder mot meg. Ingen av dem tok hensyn til den lille babyen jeg hadde på armen, Jens Ivan. Sorenskriver Arnfinn Agnalt og Knut Rønbeck var begge enige i at slike avhørsmetoder måtte til og at dette var riktig fremgangsmåte overfor en familie. I den perioden han var inne fant ikke den sakkyndige vesentlige grunn til bekymring for Jens Ivans utvikling utover en generell bekymring for de hygieniske forholdene i hjemmet. Jens Ivan har hatt 26 kontakter med helsestasjonen siden han ble født. Herav har helsesøster vært på hjemmebesøk hos mor 4 ganger. Det første hjemmebesøket var den 21. januar 2006. Mor gråt mye under besøket, og helsesøsteren reagerte på at leiligheten var kaotisk og skitten. Helsesøster beskriver miljøarbeider Hanne F.s ryddeprosjekt. Det som var positivt var at det ikke var røyklukt inne. Mor røykte ute. Helsesøster har vært opptatt av å gi mor veiledning mht kosthold for Jens Ivan. Kun vanlig obligatorisk veiledning alle nybakte foreldre får. Ingen hjelp herfra om hans spiseproblemer. Spisevegring og brekkninger ved inntak av babymat. Alternative matretter måtte jeg finne ut av selv. Jens Ivan har hatt 26 kontakter med helsestasjonen siden han ble født. Herav har helsesøsteren vært på hjemmebesøk hos mor 4 ganger. Det første hjemmebesøket var den 21. januar 2006. Mor gråt mye under besøket og helsesøsteren reagerte på at leiligheten var kaotisk og skitten. Det som var positivt var at det ikke var røyklukt inne. Mor røykte ute. Helsesøsteren har vært opptatt av å gi mor veiledning mht. kosthold for Jens Ivan. Barnet er lite av vekst, men vektkurven lå i nedeste del av normalområdet i forhold til lengden frem til april 2007. Under veiing på helsestasjonen i april og i august 2007 har vekten flatet ut, og det har oppstått et misforhold mellom vekt og | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
